1958 Lincoln Capri:
Tilfreds med ervervelsen. Til daglig kjører
Harald turbuss.
På trykk i Fædrelandsvennen 26.07.1999, og Amcar Magazine Januar 1999
Det
var faktisk slik Lincolns nye 1958-modell ble
karakterisert av så altfor mange. I likhet med Fords Edsel
fra samme tid, hadde den en linjeføring som ikke falt helt i smak.
Nesten alt Ford-konsernet foretok seg disse årene resulterte i store økonomiske problemer. Spesiell design pluss en generell stor nedgang i bilsalget gjorde sitt til at Fords dyre nybilprosjekter ble til skikkelige nedturer. Lincoln mer enn halverte produksjonen fra 1957 til 1958. Fords Edsel og Lincolns nye modeller hadde et utseende som folk ikke var forberedt til å ta imot. I dag derimot har bilene vokst inn i våre hjerter og blir verdsatt meget høyt. Stor stygg og smakløs, er en tolkning vi i dag har vanskeligheter med å forstå. Bilens design er kreditert John Najjar og har selvbærende karosseri.
Selv om folk flest ikke likte bilene var det
forseggjorte kjøredoninger Lincoln produserte. Bilene
ble grundig testet på fabrikken før de ble levert til forhandlerne. Innkjøring
av motoren på nye biler var vanlig, men ikke på en Lincoln.
I brukerhåndboken
står det tydelig: «
KROM:
«Krom» må ha vært billig på denne
tiden. Lincoln har forsynt seg i store mengder til
disse bilene.
Enken i Texas
Haralds bil er nok en gang historien om den gamle enken i
Amerika, nærmere bestemt Texas, som etter mannens bortgang ble sittende med en
bil hun ikke brukte. Harald er dermed tredje eier av bilen, som ble
veteranbilimportert til Norge av country artisten
Steven Kvinlog. Harald har tidligere eid en 1977 Chevrolet Impala stasjonsvogn,
som ble kjøpt ny/demokjørt i Kristiansand. Noen år
etter at den var solgt har lysten på amerikansk bil bare vokst. I det siste har
diverse autobørs-blader vært flittig lest, men det
var gjennom kjente han fikk tipset om denne spesielle Capri-modellen.
Bilen er urestaurert bortsett fra lakken som en gang i tiden ble fornyet. Hos biltilsynet var man imponert over bilens gode tilstand, faktisk gikk den gjennom uten negative bemerkninger. Selv om Harald har fått tak i et godt eksemplar, er det alltid en del ting som kan se bedre ut på en bil etter så mange år. Harald har da også planer for bilen. En totalrestaurering blir det ikke snakk om, heller en gradvis fornying av det som er slitt.
Utstyr
Haralds Capri har selvsøkende radio med fire høyttalere, her kan
man også skifte kanal ved hjelp av en kanalskifter på
gulvet. Den har el. vinduer rundt om, innvendig regulerbart førerspeil og
vindusviskere med trinnløs regulering. Alle bilens fem askebegre har lys og
lighter. Den har også el. styrt varme og ventilasjonsanlegg, som via kanaler i
dørene fører luft bak i bilen.
AMERICAN POWER:
Motorrommet er modent for en kosmetisk
oppussing. Motoren har
mekanisk ingen nød. Kun batteriet skiller motorrommet fra å være 100 %
originalt.
Motoren i bilen er Lincolns
430 cu in, som leverer 375 HK ved 4800 omdreininger.
Denne motoren var standard i alle Lincolns modeller.
Motoren var helt ny og var årets største personbilmotor. En trimmet variant med
et oppsett av tre toportsforgassere kunne bestilles
uten tillegg i prisen på Continental-modellene. Motoren var da god for 400 HK.
En 1958 Lincoln Capri med 375 HK bruker kun 9
sekunder på å nå
Capri-modellen var Lincolns billigste modell. Nypris for en standard 1958 Capri var $4803. Deretter kom Premiere og toppmodellen Continental. Totalt ble Haralds Capri produsert i 2591 eksemplarer. Når vi så vet at bilene ikke ble verdsatt på flere tiår er det naturlig nok ganske få som har overlevd fram til i dag. Vi skal ikke se bort fra at Haralds Capri var den eneste i hele Texas.