På trykk i Fedrelandsvennen xx.xx.xxx

På trykk i Fedrelandsvennen 15.Oktober.2008

Bastarden som ble tatt inn i varmen.

Hot stuff: 1974-modell DeTomaso Pantera, 1970-modell Jarle Sørensen.

I et bilklubbmiljø godtar man ofte kun biler av ett bestemt merke eller produksjonsland. Men kommer du litt under huden på en slik gjeng finner du fort ut at det hele nærmest er et spill.

Interessen for spesielle biler stikker nemlig dypere, så de fleste smelter når noe gromt (selv om det er fremmed) dukker opp. Slik er det også i Amcarmiljøet hvor Italienske DeTomaso Pantera er åpent akseptert. At Pantera er godkjent her kommer først og fremst av at bilen kom til verden som ett samarbeid mellom amerikanske Ford og italienske DeTomaso. Ford tok seg også av import og salg av bilen på det amerikanske markedet. At de i tillegg leverte V8-motoren som sitter i modellen har utvilsomt også stor betydning. Pantera ble solgt av Lincoln/Mercury forhandlere. Så bli ikke overrasket om du ser en Pantera på Amcartreff.

Bilen på våre bilder er det Jarle Sørensen fra Vågsbygd som eier. Han har tidligere eid flere amerikanske Ford biler, den første en 1966 Mustang hadde han allerede som sekstenåring. Jarle forteller at han alltid har likt amerikanske biler, men at han også alltid har vært åpen for alt som er spesielt. Han har byttet bil en hel del, og har vært innom både Porsche 911 og BMW M3. Pantera var et helt naturlig valg når en blanding av smak fristet. Italiensk design og kjøregenskaper blandet med rå styrke fra en stor amerikansk V8 motor er dynamitt. Jarle forteller at Pantera er en grei bil å holde liv i takket være den amerikanske motoren. Mange av de italienske supersportsbilene fra denne tiden hadde ganske avanserte motorer, som i dag kan være ett mareritt å holde liv i, Ikke minst kostnadsmessig. Selv med enklere teknologi var Pantera noe av det raskeste man kunne oppdrive på denne tiden.

Jarle kjøpte sin Pantera i USA og fikk den hjem for noen få måneder siden. Det har derfor ikke blitt så mye tid til å nyte bilen enda, men den lille tiden som er brukt bak rattet har gitt en ekstrem mersmak. Etter noen runder på lukket bane med bilen er vi helt med. Har man litt bensin i blodårene går man aldri lei av dette. Musikkanlegg er garantert overflødig, for motorlyden er som musikk. Motoren sitter rett bak setene, og melodien er som massasje for ørene, herlig – vanvittig herlig.