1966 Chrysler 300 convertible

Første:
Arnfinn kjøpte sin første Amcar i 1981. Han startet med en 1964 Ford Galaxie.
I dag er grombilen denne Chrysler 300-modellen fra 1966.

Linjer:
Linjeføringen på 300-modellen er slank med smak for detaljer.

På trykk i Fedrelandsvennen 18.06.2001

En Chrysler for de kresne

Amcar-entusiasten Arnfinn Engestøl fra Iveland eier denne sjeldne utgaven av Chryslers 300-modell i kabriolet-utførelse. Bilen som er fra 1966, ble kun produsert i 2500 eksemplarer. 300-modellen er kremen av Chryslers personbiler. Den ble første gang lansert i 1955.

Arnfinn som er 46 år, har eid et tyvetall amerikanske biler og karakteriserer Chrysleren som den beste han har hatt. Det som gjør den så gjev, er utseende og ikke minst bilens sportslige kjøreegenskaper. Det er spesielt ferdighetene på veien som skiller den fra de andre bilene han har eid. Chryslers mål var nettopp å gjøre bilen mer sportslig å kjøre enn konkurrentenes. Arnfinns bil er dermed en bekreftelse på at dette var noe Chrysler lyktes med.

Postnummer:
Legg merke til registreringsnummeret. I for Iveland, 4724 er postnummeret.

Chrysleren er familiens sommerbil, men der i gården kjøres det amerikansk hele året. Sliteren er en 1980-modell Oldsmobile Cutlass Supreme med stinkende 5,7 liters diesel V8-motor. Arnfinn er faktisk fornøyd med dieselbilen. Selv om Oldsmobile hadde store problemer med driftssikkerheten på disse motorene, har denne funket greit. Vi slipper Oldsmobilen og konsentrerer oss om Chrysleren med tørst bensinmotor og grom V8-lyd.

Hvorfor det ble en Chrysler 300 er ifølge Arnfinn litt tilfeldig. Han var på jakt etter en sekstitalls kabriolet, og ville i samme slengen kvitte meg med en 1981 Dodge pickup. Dodgen viste seg vanskelig å få solgt, men en dag fikk han napp hos et firma i Egersund som drev med veteranbilimport. Her fikk Arnfinn kjøpe Chrysleren med Dodgen som innbytte. Bilen var nylig hentet hjem fra California, hvor den var kjøpt hos en samler. Brukerhåndboken røper at bilen ble kjøpt ny i byen St. Paul i Minnesota. Leveringsdato var 27 november 1965, og forhandler var Koppy Motors.

Arnfinn har jobbet iherdig med bilen siden han kjøpte den i september i fjor. Han forteller at den bar preg av å ha vært lagret lenge. Alle elektriske motorer var irret og ute av funksjon. Instrumentene i dashbordet og diverse mekaniske deler måtte tas fra hverandre og smøres opp. Motor og gir er urørt og fungerer greit. Bilen kom til Norge med originale California-skilt. Skal vi stole på skiltenes årsoblat, ser det ut som om bilen ikke vært kjørt siden 1980.

_ Virker kanskje ikke helt realistisk., men den har jo stått hos en samler så det kan jo stemme. Kilometerstanden på kun 113.000 miles er med på å styrke mistanken, sier Arnfinn.

Lakken var flasset og i dårlig forfatning, ganske typisk for en gammel bil som har levd livet i solsteken. Derfor er den nå nylakkert. Arnfinn gjorde grunnarbeidet selv, men overlot lakkeringsjobben til andre. Bilen ble slipt plateren, og til stor glede kunne han konstatere at den var helt fri for sparkel og spor etter gamle reparasjoner. Rust fant han bare litt av i bagasjerommet.

Under panseret finner vi en kraftig V8-motor med 325 HK og et volum på 383 Cu-in (ca. 6,3 liter). Girkassen er en tretrinns automat. Motoren er den minste som ble levert i 300-modellen dette året, men likevel ingen sinke. To utgaver av 440 Cu-in-motoren (Ca.7,2 liter) kunne bestilles. Den minste av disse hadde 350 HK, den råeste 365 HK. Bilen kunne leveres med skivebremser, men Arnfinns bil har store trommer i alle fire hjørner. Likevel påstår han at dette er de beste bremsene han har opplevd på en så gammel bil.

Vi kjørte Chrysleren en nydelig solskinnsdag, og satt igjen med følelsen av at dette utvilsomt er lykken for en bilentusiast. Hva er vel mer nydelig enn å oppleve norsk natur med V8-brøl som bakgrunnsmusikk? Sommeren er reddet.

Vehicle Certicard:
Med dette kortet, som for øvrig ligger i en plastfolder i motorrommet, var du garantert å få riktige deler. Kortet ser ut som et
Bank/Visa-kort av dagens dato, selvfølgelig uten magnetstripen. Her kunne delelager og verksted lese av bilens spesifikasjon.

Historikk: Det startet i 1951 da Chrysler lanserte sin nye 180-hesters Hemi V8-motor på 331 Cu-in (5,4 liter). Motoren som blant annet var en suksess for Briggs Cunningham i LeMans, kunne enkelt levere 300 pålitelige hestekrefter i gatetrim. Chrysler hadde bare et problem; ingen av bilene i deres stall var spesielle og sportslige nok til å fortjene en slik motor. Robert MacGregor var pådriveren som i 1954 pønsket ut løsningen. Ved å kombinere deler fra flere av konsernets modeller, ble resultatet ganske så tøft. Utgangspunktet ble en todørs hardtop New Yorker. Denne fikk en tilpasset front fra Imperial og bakskjermer fra Windsor. Støtfangeren fra Imperial var vel pompøs så designsjef Virgil Exner var raskt på banen med en enklere og sportsligere utgave. I tillegg ble hjulopphenget sportstunet. I 1955 lanserte Chrysler sin C300 som faktisk var et resultat av en fantastisk motor på søken etter en matchende bil.

Målet med C300 var å levere en stor sportslig bil med bedre kjøreegenskaper enn konkurrentenes. I årene som fulgte var man konseptet tro. Alle Chrysler 300 var luksuriøst utstyrt, med full instrumentering og smak for detaljer. De hadde kraftige motorer og fast fjæring. Bilene ble ofte karakterisert som en "gentleman's fast car". 1955-modellen ble toppfarttestet på Daytona Beach, og viste seg å være god for hele 203 km/t. Suksess i racing kom også tidlig for modellen som dominerte og vant NASCAR-serien både i 1955 og 1956. Med Hemi-motoren ble det også mye suksess i Dragracing.

Chryslers slanke linjeføring på denne tiden var det Virgil Exner som sto for. Virgils design skilte seg ut ved at bilene hadde mindre krom langs karosseriets sider enn hos konkurrentene. Han la også vekt på at bilens design skulle gi en illusjon av at den var i bevegelse selv når den sto stille. Chrysler brukte dette aktivt i markedsføringen av alle sine biler som ble radikalt redesignet etter at Virgil ble ansatt som designsjef. "The Forward Look" var et av slagordene som ble brukt. Elwood Engel overtok som designsjef etter Exner. Første påvirkning fra Elwood kan ses på 1962-modellen som ikke lenger har halefinner.

Navnet 300 kommer av antallet hestekrefter som 1955-modellens Hemi V8er var god for. Siden ble bilene adskillig sterkere, men 300-navnet fulgte likevel med. Allerede i 1957 var motoren på hele 390 HK og volumet økte til 6,4 liter. Denne utgaven brukte kun åtte sekunder til 100 km/t. Etter hvert som nye modeller ble presentert fikk bilene en bokstav etter 300-navnet. Derav kallenavnet "The letter series cars". De fleste kjenner til Chryslers nye 300, nemlig 300M, som ble lansert i 1999. Dagens 300M er nummer 12 i rekken av bokstavserien.

Bokstavbiler: Hele navngivingen av "bokstavbilene" kan være noe forvirrende for det er nemlig ikke slik at første Chrysler 300 var en 300A. Som sagt tidligere var det en C300. 1956-modellen var en 300B og 1957 300C, slik fortsatte navngivingen alfabetisk fram til 1963 da man hoppet over bokstaven i. Grunnen til dette var at man hele tiden brukte store bokstaver og 300I kunne enkelt forveksles med 3001. 1963-modellen heter derfor 300J. 1964 var en 300K og 1965 en 300L. I perioden 1962/65 ble det også produsert utgaver uten bokstav, disse var billigutgaver. Fra 1966 til 1971 var bokstavene fjernet og bilenes navn var kun Chrysler 300. 1971 var også siste 300 på mange år. I 1979 prøvde Chrysler seg på nytt med en 300. Med Cordoba-modellen som utgangspunkt ble den produsert i 3811 eksemplarer og lagt død igjen samme år. Neste 300 ble, som nevnt tidligere, 1999-modellen 300M.

Vi er spesielt betatt av 1965/71-modellene. Det på grunn av disse modellenes tøffe enkle og moderne linjer. 1965-modellens utseende var relativt likt i to år. I 1967 var det klart for en ny 300, og allerede i 1969 gjennomgikk alle Chryslers "Full sizere" en radikal redesign. Utseende ble kalt "Fuselag", eller på norsk flykroppstyling. Tøffeste 300 med denne kroppen var utvilsomt 1970 300 Hurst-utgaven. Her var Chryslers mest luksuriøse muskelbil utstyrt med en 440 TNT V8-motor med 375 HK. Den hadde Interiør fra den dyre Imperial-modellen og spesiell lakkering. For å spare vekt var både panser og bagasjelokk lagd i glassfiber.

Vi venter med spenning på fortsettelsen. Får vi snart en 300N ?