På trykk i Fedrelandsvennen 15. April 2009

Lidenskap på hjul

1970 Buick Electra: Typisk todørs GM design fra tidlig på syttitallet. Elegant linjeføring i ”full size”.
Legg merke til profilen fra forskjermen som elegant føres helt ned til bakre støtfanger.
Legg også merke til bakskjermenes vanvittige lengde. Love it.

1971 Lincoln Continental: Alle lagde biler i denne sjangeren, her en elegant Lincoln Coupe.
Skjulte frontlykter og vinyltak var en vanlig Lincoln greie.

U-Bar gir selector: Et tøft tilbehør som ofte var tilgjengelig
sammen med midtkonsoll og ”bucket seats”.

1972 Chrysler: Overdådige interiør var vanlig.
For øvrig dynget i luksuriøse tilbehør. Komforten var upåklagelig.

Lidenskap på hjul

Den amerikanske lidenskapen til bil gjenspeiles i bilene vi i dag omtaler. Dette er biler designet av lidenskaplige mennesker for lidenskaplige kunder.

Øverst på ønskelisten til disse kundene stod luksus, komfort og fartsresurser i en elegant og stor pakke. Dette var utvilsomt biltypen for de som likte ”ekstra large”, samtidig var dette biler for de med sans for elegant design, hvor fokus på detaljer ble høyt verdsatt. Slank linjeføring var også alltid høyt prioritert. Fra sent på femtitallet og opp mot slutten av syttitallet ble de største amerikanske todørsbilene til. De fleste utgavene var bygd på grunnkonstruksjonen til de største firedørsutgavene. I todørs versjon ble de enten levert som coupe eller kabriolet. Selv er undertegnede umåtelig begeistret for denne biltypen, og mest for coupe utgaven. Grunnen til forkjærligheten for utgavene med tak er at vinduene og takets design fikk en helt spesiell oppmerksomhet. Min oppfatning er at coupe konstruksjonen gjør bilens linjer mer endelige enn på de åpne utgavene.

Monstermotor

Motormessig var doningene godt utrustet, og de ble alltid levert med stor motor. Den varierte i størrelse fra modell og produsent, men normalt fra rundt 6,0 liter og opp til Cadillacs største på 8,2 liter. Ofte ble det tatt ut liten effekt i forhold til motorens størrelse, det var ikke uvanlig med rundt 200-300 hestekrefter. Resultatet av dette var en uvanlig stillegående motor, som jobbet på lave turtall. En konstruksjon som direkte gav følelsen av høy komfort. Likevel var det relativt bra fart i bilene, dreiemomentet i de voluminøse motorene sørget for det.

Innsiden

På interiørsiden var det overdådig luksus og fokus på lavt støynivå som gjaldt, med pompøse seter i ”bucket” eller sofa konfigurasjon etter kundens ønske. Utvalget av kombinasjoner på stoff og skinn var vanvittige. På noen modeller annonserte produsentene med langt over 50 forskjellige kombinasjoner. Tykke tepper og mange fargevalg var også vanlig. Ofte var hele interiøret i matchende farger, både dashbordet, rattet og sikkerhetsbeltene var fargetilpasset.

Disse bilene er den gang som i dag å betrakte som rullende kunstverk, og kjøreopplevelsen den er noe helt for seg selv. For å si det slik, man tar aldri snarveien hjem i en bil som dette. ”In a lifetime you have just so many chances to buy a car. Make the next one count”.

Story as it appared in Fedrelandsvennen

Download